rektoratets blogg

Rektoratet oppmodar avdelingane om å lyse ut reine førsteamanuensisstillingar, men det skal framleis vere mogleg å tilsette i andre stillingskategoriar dersom kompetansebehovet tilseier det.

Leiarmøtet ved høgskulen har drøfta utlysingar av faglege stillingar. Her var det brei semje om å lyse ut reine førsteamanuensisstillingar ettersom høgskulen har behov for fleire med forskingskompetanse. Professorat vert normalt lyst som reine professorstillingar. I tillegg vil det i alle utlysingar etter fagleg personale ved høgskulen vere ynskjeleg med både yrkeserfaring og pedagogisk kompetanse.

Universitetsambisjonen vår vil krevje at høgskulen i 2020 har minst 50% førstestillingar, og enkle samanlikningar med dei nye universiteta i Noreg tilseier at vi i alle høve treng 50 fleire førstamanuensar og 40 fleire professorar enn det status er i 2011. Vidare er det framleis ynskjeleg at lektorar kvalifiserer seg for opprykk til førstelektor.

Lektorgruppa ved høgskulen er i dag heilt avgjerande for at vi maktar å gjennomføre dei samfunnsviktige profesjonsutdanningane. Det er nødvendig med god balanse mellom det vi kan kalle akademisk kompetanse og praksisnær kompetanse, og vi må ha ambisjonar om å vidareutvikle interaksjonen mellom desse.

Det vil altså framleis vere mogleg å bruke dei såkalla ”skråstrekstillingane” i utlysingar, men dette må grunngjevast med kompetansebehov og/eller rekruttering. Vi må erkjenne at det på høgskulen finst bachelorutdanningar der det er særs krevjande å rekruttere. På den andre sida vil eg tru at det etter kvart vil bli lettare å rekruttere fagleg personale med både doktorgrad og erfaring frå yrkeslivet.

HiB har dei siste åra fått tildelt studieplassar på masternivå, og utvikling av masterutdanningane vert særs viktig på vegen mot vedtekne mål. Og vi må lukkast her – både styresmakter og samfunnet rundt oss forventar at høgskulen også tilbyr mastergrader av høg kvalitet. Vidare må vi sikre gode synergieffektar – forskingsaktive tilsette vil betre den forskingsbaserte undervisinga på bachelornivået og styrke det faglege grunnlaget for doktorgradsutdanningane. Det er dette som skal bli vår vei mot universitet.

I forrige blogginnlegg skrev rektor bl.a. om hvordan utenlandske prestisjeuniversiteter la vekt på at deres mest anerkjente professorer underviste sine første års studenter. Dette har avstedkommet noen kommentarer omkring professorenes rolle. Det kan derfor være greit å klargjøre litt formalia knyttet til professorkompetanse og hvilken rolle professorene spiller i høgskolene og universitetene.

Halvparten eller mer av professorenes arbeidstid er knyttet til undervisningsrelaterte oppgaver. De faglige stillingsbetegnelsene i sektoren er knyttet til en stige med flere trinn som bestemmes av felles nasjonale kompetansekrav. Kort fortalt så kan man si at hovedkategoriene med faste stillinger ved høgskoler og universitet starter med høgskolelærer og deretter høgskolelektor.

Deretter deler stigen seg i en faglig-pedagogisk retning med  førstelektor og dosent over denne, og den andre grenen som baserer tar utgangspunkt i forskningskompetanse. I stigen så legges faglige krav til utdanningsgrader som bachelor, master og doktorgrad for hhv. høgskolelærer, høgskolelektor og førsteamanuensis.

Førstelektorkategorien har egne retningslinjer som legger til grunn en individuell kommisjonsvurdering av kompetanse innen faglig pedagogisk utviklingsarbeid og forskning, som samlet skal ha samme arbeidsomfang tilsvarende en doktorgrad. Over denne ligger så dosent som ofte tildeles fordi man har utviklet et fagfelt med en kombinasjon av utviklingsarbeid og forskningsarbeid.

På toppen av forskningskompetansestigen befinner professoren seg. Professorkravene er i hovedsak felles for alle fagdisipliner, med noen tilpasninger i forhold til fagdisiplinenes ulike publiseringstradisjoner. Man kan bli professor ved enten å søke et utlyst professorat, eller som fast ansatt kan en søke om internt opprykk. Sistnevnte er det frister for to ganger i året og institusjonen vil da oppnevne en kommisjon av 3 professorer (2 eksterne).

De nasjonale retningslinjene legger 4 kompetansekriterier til grunn ved en professorvurdering på tvers av fagdisipliner.

1. Vitenskapelig kompetanse og -produksjon. Her stilles det absolutte krav til fordypning/spisskompetanse innen utlyst fagdisiplin, og en viss faglig bredde. For helsefag/medisin er det f.eks. krav til 15 fagfellevurderte publikasjoner, noe som tilsvarer minst 3 doktorgrader.
2. Veiledningskompetanse på doktorgradsnivå
3. Pedagogisk kompetanse
4. Administrativ ledelse/forskningsledelse

Av disse kriteriene er krav til vitenskapelig kompetanse ufravikelig, mens andre godt tilfredstilte kriterier kan til en viss grad oppveie for begrenset kompetanse innen et kriterium. Det skal legges til at flere universiteter og høgskoler stiller krav om at eventuell manglende pedagogisk utdanning skal gjennomføres innen 2-4 år etter ansettelse av en professor.

I en ideell verden skal professoren fylle en mangesidig rolle. Han eller hun skal være kunnskapsbærer i den internasjonale forskningsfronten, publisere og være leder av forskningsgrupper, innhente finansiering til forskningsprosjekter, bidra til å bestemme innhold i studieplaner, samt forelese, veilede og formidle kunnskap til studenter og samfunnet forøvrig.

Jeg skal være den første til å innrømme at det er vanskelig å være et slikt supermenneske, og at det er de færreste av oss professorer som klarer å fylle alle sider av denne rollen. Noen har sin styrke i undervisningen, andre i publiseringen og atter andre gjennom en høy profil i samfunnsdebatten.

Jeg tror at hovedpoenget til statsråd Åsland var at professorer bør være synlige og aktive og bruke sin posisjon som kunnskapsbærere for å synliggjøre viktigheten av forskning, kunnskap og kvalitet overfor nye studenter.

Kvart år i januar inviterer Kunnskapsdepartementet leiinga ved dei høgare utdanningsinstitusjonane til kontaktkonferanse. I opningstala er det vanleg at ministeren tek pulsen på tida og signaliserer det ho vil at institusjonane skal prioritere framover. I 2011 var det Vitenskapsåret – dette året er det modernisering av høgare utdanning som skal stå i fokus. Kva legg så ministeren i «modernisering»?

I innlegget sitt (les hele her) oppfordra statsråd Tora Aasland universiteta og høgskulane til å ta plass som sentrale samfunnsaktørar i takt med tida. Om modernisering sa ministeren vidare:

”Når modernisering er tema for årets kontakt¬konferanse er det nettopp for å understreke at vi må ha universiteter og høgskoler som har evne til omstilling på alle nivåer. Modernisering innebærer å forstå samfunnet bedre, i større grad svare på samfunnets behov, men også å åpne opp for at samfunnet bedre forstår hva akademiske institusjoner gjør.”

For høgskulen vår er dette ei melding om å halde stø kurs. Det handlar om å forstå og foredle det viktigaste fortrinnet vårt – samhandling med samfunn og næringsliv.

Ministeren var sjølvsagt også oppteken av utdanningskvalitet. Om tilbodet til førsteårsstudentane sa ho dette:

”Utdanningskvalitet betyr også at de nye studentene møter de beste lærekreftene. I USA er det tradisjon for at førsteårsstudentene undervises av de mest anerkjente professorene – dette bør bli mer vanlig også her i landet.”

Etter mitt syn er dette viktig. Eg har sjølv snakka med fleire utvekslingsstudentar på bachelornivå som fortel om at dei møtte professorar både i førelesingar og i individuell oppfølging. Dette bør også HiB etablere som god praksis!

Og ministeren avrunda bolken om kvalitet slik:

”Dagens studenter, dvs. moderne mennesker, krever en kreativ, engasjerende og faglig oppdatert undervisning. Kvalitet er alltid moderne!”

Ikkje overraskande stod SAK-arbeidet også på kartet. Nye 50 millionar er avsette til dette føremålet i 2012-budsjettet, og det er på det reine at for få av desse millionane finn vegen til Bergen og Vestlandet. No er det arbeidsdeling (A) og fagleg konsentrasjon (K) som skal få størst merksemd. Korleis kan HiB kome på bana her? Samarbeid vert det meir og meir av, og fagleg konsentrasjon får vi delvis til i prioriteringane våre både innan utdanning og forsking. Kva så med arbeidsdeling? Er det slik at ein nærast må i fusjonsforhandlingar før ein for alvor tenkjer arbeidsdeling?

Internasjonalisering var tema i fleira av innlegga på konferansen, og I-S-A-K vart nemnd som namn på eit modernisert S-A-K. Og ministeren sa fylgjande:

”Vi må også se ut over Norges grenser: Internasjonalt samarbeid er viktig for å sikre robuste fagmiljøer i Norge, samtidig som Norge gjennom internasjonalt samarbeid bidrar til den globale kunnskapsutviklingen. Internasjonalisering er nødvendig i vår tid.”

Hos oss er arbeidet med handlingsplan for internasjonalisering i gang (se eget blogginnlegg). Tida er inne for det!

I vår skal Høgskolen i Bergen lage en handlingsplan for internasjonalisering for perioden 2012-2016. I strategisk plan sier vi at et internasjonalt perspektiv skal integreres i all vår virksomhet, derfor er ikke lenger dette et eget målområde, men vi har prøvd å la det vise igjen i de fire andre målområdene.

Det er en arbeidsgruppe med representanter fra alle avdelingene, studenter, stipendiater og forskningsseksjonen i tillegg til prorektor og viserektor som skal utarbeide forslag til handlingsplan, leder for internasjonalt kontor er sekretær for arbeidet.

Mandat for arbeidet:

Med utgangspunkt i strategisk plan for 2011-2015 og rapporten Kobling: Bakgrunnsinformasjon til utarbeiding av handlingsplan skal arbeidsgruppen utarbeide en handlingsplan for internasjonalisering for perioden 2012-2016. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i alle 4 målområder i strategisk plan, med særlig fokus på kjernevirksomheten; utdanning og forskning (målområde 1 og 2). Handlingsplanen skal angi tiltak som vil skape en kobling mellom utdanning og forskning og den skal omfatte mål og tiltak som sikrer at et internasjonalt perspektiv blir integrert i all virksomhet ved høgskolen.

Kunnskapsdepartementet forventer av oss at vi skal drive utdanning og FoU/N-arbeid av høy internasjonal kvalitet. Et mål på dette er om vi er en interessant samarbeidspartner for utenlandske institusjoner vi gjerne vil samarbeid med.

Høgskolen har de siste årene fått flere mastergradsstudier og flere masterstudenter. På dette nivået er internasjonalt samarbeid nødvendig, og her må kobling mellom utdanning og forskning stå sentralt, dette er et av områdene vi vil ta opp i handlingsplanen.

Vi vet at mange tilsatte og studenter er opptatt av internasjonalisering og gjør en stor innsats for å drive dette arbeidet ved høgskolen. Vi inviterer dere til å komme med innspill til arbeidet med handlingsplanen, det kan dere blant annet gjøre ved å henvende dere til gruppens sekretær Elin Kvaale, ekv@hib.no.

Medlemmer i gruppen er: Mildrid Haugland, Anne Karin Larsen, Laila Linde Lossius, Talal Rahman, Ingeborg Veim, Ture Schwebs, Eirin Fausa Pettersen, Ole Martin Epland Bentsen, Birgitte Graverholt, Jan Magus Bjordal og Bjørg Kristin Selvik.

Nå er tiden kommet for å registrere vitenskapelige publikasjoner fra forrige kalenderår. Det er faglig ansatte selv som er nærmest til å kvalitetssikre at de selv og Høgskolen i Bergen blir godskrevet publiseringspoengene en har krav på.

For høgskolen er dette viktig av to grunner. 40 prosent av vår bevilgning fra staten er resultatbaserte størrelser, som avlagte studiepoeng og registrert forskningsaktivitet. Forskningsaktiviteten utgjør en liten, men viktig del av den resultatbaserte bevilgningen vår. Opptjente publiseringspoeng er den viktigste enkeltfaktoren som inngår i målet på forskningsaktivitet.

I tillegg krever vår ambisjon om universitetsstatus en økning i høgskolens forskningsaktivitet og publiseringspoeng.

For å få en samlet oversikt over forskningsaktiviteten i universitets- og høyskolesektoren har departementet opprettet databasen Cristin for felles registrering av forskningsaktiviteter fra og med 2010. Denne erstattet databaser som Forskdok og Frida. I Cristin kan våre ansatte registrere forskningsaktiviteten innen ulike kategorier som vitenskapelige artikler, bøker, konferansebidrag og så videre. Det viktigste i denne omgang er  å registrere vitenskapelige artikler, monografier, og konferansebidrag med publikasjoner. Det er nemlig disse kategoriene som gir publiseringspoeng.

Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) sine registre for vitenskapelige tidsskrifter og forlag viser hvilke publikasjoner som gir uttelling i form av publiseringspoeng. Vitenskapelige tidsskrift er kategorisert i nivå 1 og nivå 2. I sistnevnte kategori finner en de viktigste og kvalitetsmessig beste vitenskapelige tidsskriftene. Publisering på nivå 2 gir tre istedenfor ett publiseringspoeng pr. artikkel. For at vitenskapelige bøker eller kapitler vitenskapelige skal gi publiseringspoeng, må forlaget være registrert som vitenskapelig forlag hos NSD.

Mangler ved automatisk import av artikler til Cristin

En god del vitenskapelige artikler og bøker eller bokkapitler blir importert automatisk inn i Cristin. . Importfunksjonen har imidlertid svakheter og det er viktig for høgskolens inntekter at alle faglig ansatte forsikrer seg om at deres vitenskapelige og poenggivende arbeider faktisk blir registrert i Cristin før 1. februar.

Registrering av forskningsaktivitet i Cristin blir viktigere fremover

Man kan like det eller ikke, men Cristin og tellekantsystemet er kommet for å bli og den vil bli den nye standarden som detaljert måler forskningsaktiviteten på individuelt nivå og i sektoren generelt.

Et viktig poeng er at Cristin er offentlig tilgjengelig. Hvem som helst kan ta ut rapporter om forskningsaktiviteten for hele institusjonen, avdelinger, institutter, sentre og den enkelte. Dette betyr f.eks. at vi må forvente at eksterne finansieringskilder kommer til å sjekke vår forskingskompetanse og aktivitet i Cristin i forbindelse med søknader om forskningsmidler.

Cristin-data er ikke bare basis for den resultatbaserte bevilgningen knyttet til forskningen ved høgskolen, men den gir også anledning til å registrere formidlingsaktivitet og faglig utviklingsarbeid innen en rekke ulike kategorier.

Også ved intern fordeling av FoU-tid på høgskolen kommer Cristin-data til å danne en viktig del av grunnlaget både ved søknader og ved rapportering av brukte FoU-ressurser. Allerede ved kommende søknadsrunde i Strategisk Høyskoleprogram bør potensielle søkere tenke på at deres forskerprofil på Cristin gir et oppdatert bilde av forsknings- og formidlingsaktiviteten deres.

Brukervennligheten til Cristin kan og vil bli forbedret i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at Cristin vil bli sentral for å formidle vår egen forsknings- og formidlingsaktivitet, prestasjoner, nettverk og kompetanse slik sosiale medier som f.eks. LinkedIn og Facebook fungerer på andre områder.

Høgskolen i Bergen står på for at ansatte skal komme i gang med bruk av Cristin. Derfor arrangerer biblioteket vårt i løpet av januar innføringskurs i Cristin.

På representantskapsmøtet i UHR (Universitets- og høgskolerådet) midt i november var ny engelsk nemning på høgskulane på sakskartet.  I mange år er det frå høgskulehald hevda at gjeldande nemning «University College» ikkje er eit godt namn på engelsk.  Det er Kunnskapsdepartementet som har fastsett denne nemninga og det er departementet som også må endre den.  

I saksutgreiinga, som rett nok ikkje tek stilling til endringa, vert det hevda at verken «University College» eller «University of Applied Sciences», det mest aktuelle alternativet, fullt ut er dekkande for slik høgskulane er anno 2011. Av utgreiinga går det fram at «College» helst vert nytta der øvste nivået er bachelorstudium.  «University of Applied Sciences» vert mest nytta i Tyskland og Nederland, og då om institusjonar som gjerne også tilbyr mastergradar ,og elles liknar på HiB.  I USA eller i Storbritannia er det vanskeleg å finne hald for verken det eine eller det andre alternativet.  

I Norge har vi felles lovgjeving for universitet og høgskular. Høgskulane skal drive med forsking, kan tilsette professorar og kan bli akkrediterte for både master- og doktorgradar.  Diskusjonen på representantskapsmøtet viste at det er eit fleirtal av høgskulane som ynskjer namneendring, og alle dei største ynskjer det. Og det er på det reine at faglege representantar frå høgskulane på studievitjing i utlandet helst ser at dei kan bruke namnet «University of Applied Sciences» i staden for «University College».  

No skal styret i UHR igjen handsame saka, og det vil i neste omgang ta dette opp med departementet.  Dette kan bety ei usikker skjebne for ynskjet om endring. Etter mitt syn bør dei tre største høgskulane, med 32 000 studentar bak seg, ta skeia i eiga hand og samla gå til Kunnskapsdepartementet for å be om endring. 

Med ynskje om ei god førejulstid for alle!

Onsdag 23. november blir manges blikk rettet mot forskningen. Både eksterne foredragsholdere med relevante og dagsaktuelle tema og høgskolen sin egen forskningsaktivitet skal frem i rampelyset. Årets overgripende tema er profesjonsutviklende forskning. Med det mener vi å vise at høgskolen satser på forskning som kan forbedre profesjonsutøvelsen til de utdanningene vi tilbyr. Slik forskning vil bidra til utdanningene med mer forskningsbasert undervisning,  samtidig som den kan forbedre kvaliteten på profesjonenes yrkesutøvelse.

Årets program gir oss innsikt i forskningen som foregår ved alle høgskolens tre avdelinger.  Og som vanlig er det knyttet stor spenning til hvem som blir tildelt FoU-prisen, – høgskolens gjeveste utmerkelse for forskningsprestasjoner blant våre ansatte. I tillegg får vi interessante eksterne foredragsholdere som snakker om spennende emner som forskning på profesjoner i høgskolene, samhandlingsreformen, rekruttering til lærerutdanningen og IT-relaterte utfordringer innen olje/gass-utvinningsektoren.  Høgskolen har de siste årene hatt en sterk vekst i vår forskningsvirksomhet. Mer enn hver fjerde faglig ansatt har nå doktorgrad, og publikasjonspoengene har også økt jevnt med unntak av en nedgang i fjor. Det siste på tross av at antallet vitenskapelige publikasjoner holdt seg. Dette forteller oss at vi har et potensiale som kan gi oss bedre uttelling i publikasjonspoeng hvis vi  retter publisering mer inn mot poenggivende publikasjonskanaler.

Vi er fortsatt en umoden forskningsinstitusjon som har en vei å gå mot vår fremtidige ambisjon om å bli et profesjonsuniversitet. Men allerede nå ser vi at det går an å lykkes innenfor høgskolen rammer både nasjonalt og internasjonalt. For å klare dette er det nødvendig å dyrke kvalitet i forskning, og å  jobbe sammen i forskningsgrupper. Erfaringer fra andre institusjoner viser at forskere som går sammen i grupper lettere oppnår god kvalitet i forskningen. Det er derfor en utbredt oppfatning i forskningsverdenen at det er nødvendig med en kritisk masse med et tilstrekkelig antall forskere i gruppe for å oppnå kvalitet og unngå sårbarhet.

Et strålende eksempel på hvordan høgskolen også har lykkes med dette finner vi i Forskningsrådets rykende ferske evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Et panel av utenlandske vitenskapelig eksperter gir naturlig nok noen av de veletablerte medisinske fagmiljøene høyest score på forskningskvalitet. Det som er nytt, er imidlertid at flere av helsefagmiljøene scorer bedre på forskningskvalitet enn noen av de medisinske fagmiljøene. Og gledeligst for oss er det at den strategiske satsingen på forskning i kunnskapsbasert praksis bærer frukter. Senter for Kunnskapsbasert Praksis gies nemlig den høyeste karakteren for forskningskvalitet blant helsefagmiljøene på universiteter og høgskoler i Norge. Dette viser at det går an for høgskolen å hevde seg innen forskning i konkurransen med universiteter nasjonalt og internasjonalt.

Så kom på på FoU-dagen og bli inspirert!

Nybygget til høgskulen på Kronstad vert meir og meir synleg i landskapet – no er alle etasjane i høgblokka på plass og betongkonstruksjonar reiser seg i alle delar av det enorme bygningskomplekset.

For eit par veker sidan var leiinga ved HiB på synfaring med Statsbygg. Det var inspirerande å sjå korleis nybygget no tek form – kor stor blir Solheims plass, korleis blir inngangspartiet, kor stor blir kultursalen og kva med utsikta frå 9.etasje? Alt dette fekk vi sjå og oppleve, og eg håpar at dei som ynskjer det blant dei tilsette kan få ein slik sjanse dei også. Det er opptil byggjeleiinga i Statsbygg å avgjere om dette let seg praktisk gjennomføre.

Eit par dagar seinare møtte eg kunnskapsminister Tora Aasland då ho deltok på konferansen om kunst- og kulturfaga ved høgskulen.  I eit lite møte med ministeren og fylgjet hennar tok eg opp situasjonen med manglande areal på Kronstad.  Ministeren kom med viktige avklaringar.

For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget.  Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.  Naudsynt tilleggsareal må høgskulen finne i den bygningsmassen vi disponerar i dag. Og ho sa vidare at tomtearealet nord for byggetomta skal bli sikra for høgskulen sitt utvidingsbehov i framtida.

Som nemnt i eit tidlegare blogginnlegg, ynskjer eg ei styresak om tilleggsareal til styremøtet i desember 2011. I denne saka vil aktuelle alternativ for tilleggsareal bli drøfta. Høgskulen vil truleg trenge 8-10 000 ekstra kvadratmeter. Kva løysing som vert vald vil avhenge av kor godt dei ulike arealalternativa eignar seg og av kostnader. Etter vedtak i Styret, vil arbeidet starte med å finne kva fagmiljø og utdanningar som vil høve best i dette tilleggsarealet. Det bør vere eit mål at dette vert avklart i laupet av våren 2012.