Julehilsen fra ledelsen

, prorektor
6 måneder siden

Om en uke er Høgskolen i Bergen historie. Vi vil benytte anledningen til å takke for stor og god innsats for denne institusjonene i 22,5 år. Det er medarbeidere og studenter som har gjort oss til den viktige utdannings- og forskningsinstitusjonen vi er i dag, takk til alle, enten du har vært her i 1 år eller hele tiden!

Fra 1.januar er vi en del av Høgskulen på Vestlandet, en høgskole med store ambisjoner og store muligheter. Alt er ikke på plass fra første dag, vi må forberede oss på et år der vi oftere enn vanlig sier: Dette vet vi ikke ennå. Vi har likevel tro på at når ting etter hvert finner sin form blir det bra.

Før vi møtes igjen i januar, er det jul og forhåpentligvis noen litt roligere dager.

HiB gir i år sin julegave på kr 50 000 til Flyktninghjelpen sitt arbeid i Syria.

Med ønske om en god jul til den enkelte av dere fra

Ole-Gunnar Søgnen, Bjørg Kristin Selvik, Eva Haukeland Fredriksen og Gro Anita Fonnes Flaten.

Det er god drahjelp at kunnskapsministeren meiner at HVL bør bli universitet med profesjons- og arbeidslivsprofil, – men kvifor er det så viktig?

Det var høgskulestyret som i 2010 gjorde eit modig og framtidsretta vedtak om at HiB skal ha eit mål om å bli universitet. Om lag samstundes gjorde styret vedtak om utvikling av 3 doktorgrader, og akkreditering av mastergrader skaut fart.  På fleire måtar formaliserte desse vedtaka i 2010 HiB som ein forskingsinstitusjon, og slik sett er kanskje året 2010 like viktig i HiB-historia som 2014.

Universitetsvedtaket var ein 10-årsambisjon som var forankra i norske forskrifter, i kravet om forskingsbasert undervisning og i utviklinga av nasjonal og internasjonal UH-sektor. Det lange tidsperspektivet skulle sikre at den faglege utviklinga skulle komme bachelorgradene, sjølve fundamentet for HiB, til gode og ikkje svekke dei. Eg er overtydd om at det store biletet viser at dette har vi langt på veg lukkast med.  HiB har i 2016 ein fagleg stab med høg kompetanse innan både FoU og praksisfeltet.

Universitetsambisjonen har klart styrka den faglege utviklinga, og frå 2009 er HiB den institusjonen i Noreg som relativt sett har fått størst auke i basis blant anna gjennom mange nye masterstudieplassar og stipendiatstillingar – samla utgjer dette ei budsjettauke på over 200 mill kr. Vi har hatt jamn auke i talet på ferdige kandidatar, og forskingsproduksjonen har hatt god utvikling med 20% årleg vekst sidan 2009.

Strukturreforma har endra UH-landskapet dramatisk. I Nord-Noreg og Midt-Noreg er alle høgskular gått inn i 3 universitet.  På Austlandet vil vi om kort tid ha 5 universitet.  Vest- og Sørlandet har i dag 3 universitet og bør få eit fjerde – Universitetet på Vestlandet.

Andre gode argument for ein universitetsambisjon er:

  • Fagleg utvikling for den enkelte tilsette
  • Regional og nasjonal anerkjenning
  • Internasjonal anerkjenning
  • Konkurransen om forskingsmidlar og rekrutteringsstillingar
  • Rekruttering av vitskapleg personale
  • Rekruttering av studentar
  • Fullmakter til etablering av studiar på alle nivå

I fusjonsavtalen for HVL er universitetsambisjonen godt forankra, og det står også at den nye institusjonen skal ha store einingar på nivå 2, fakultetsnivået – med andre ord må einingane kunne forvalte og vidareutvikle det øvste nivået i norsk akademia; doktorgrader. Avtala seier ikkje noko om storleik på einingane på nivå 3, men erfaring tilseier at det er lettare å skape handlingsrom for utvikling – både innan utdanning og forsking – i større einingar enn i mindre. Og skal vi få til meir fagleg utvikling på tvers av fag og utdanningar, må ikkje skotta mellom desse vere for mange.

Til oss alle – lukke til med bygginga av Høgskulen på Vestlandet!

Viktige fusjonsprosjekt om fagleg profil, organisering og digitalisering er godt i gang. På fusjonskaféen kom det mange gode spørsmål og kommentarar.

Fusjonskaféen i Fyrrommet er ein uformell møteplass der du møter prosjektleiarar og andre frå høgskulen som har sentrale rollar i planlegginga av den nye Høgskulen på Vestlandet. I prosjekta drøftar ein no kva som kan bli den faglege profilen for HVL og korleis høgskulen best kan organiserast. Det er berre 2-3 månader til styret for HVL skal vedta kor mange fakultet vi skal ha, namn på fakulteta og korleis dei skal organiserast.  På same tid skal ein sjå på prinsipp for organisering av einingane under fakulteta.

For ei veke sidan var Innstillingsrådet for HVL(rektorar og direktørar) på eit særs inspirerande og nyttig besøk hos Høgskulen i Søraust-Noreg. Dei ligg eit år føre oss i løypa og er no i full gang med å etablere den nye organisasjonen.  22 toppleiarar frå to høgskular er vorte til 11 i den nye. Under dei 4 fakulteta har dei 20 institutt der sjukepleieinstituttet er det største med over 130 fagleg tilsette. Lærarutdanninga er organisert med 6 faginstitutt, medan det er visedekanar for både GLU og BLU som organiserer utdanningsprogramma.  Enkelte utdanningsprogram går på tvers av fakulteta.

HVL er lik HSN på mange område, men det er også mykje som skil. Dei har ein enklare «geografi» enn oss, og dei er komne lenger med universitetsplanane.  Difor skal vi også fylgje nøye med kva som skjer i andre fusjonar – ved NTNU, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og ved den sist vedtekne fusjonen Høgskolen i Innlandet.

Strukturreforma i høgare utdanning er ei 20-30-års reform. Difor er det vindauget som no er ope viktig å utnytte.  Korleis bør vi vere profilert og organisert for å nå viktige faglege mål? Korleis møter vi dei store samfunnsutfordringane? Korleis kan vi best samhandle med andre samfunnsaktørar på Vestlandet?

Det er viktig at desse overordna spørsmåla vert stilte i den fasen vi no er i planlegginga. Prosjekta om fagleg profil og om organisering inviterer til innspelsmøte i veke 42.  Kom på fusjonskaféen og bli best mogleg førebudd til desse innspelsmøta.

Etter at Kongen i Statsråd 17 juni i år stadfesta fusjonsvedtaket, skal vi denne hausten på best mogleg måte planlegge Høgskulen på Vestlandet.

Det er eit stort og krevande arbeid som ventar oss dei næraste månadane, men eg er trygg på at vi saman vil finne gode løysingar på viktige område for den nye høgskulen.  Utgangspunktet er godt – vi er i dag tre kraftfulle høgskular med mange fellesnemnarar og ikkje minst ein tydeleg regiontilknyting.

Høgskulen på Vestlandet vil bli ein av dei største UH-institusjonane i landet, og kunnskapsministeren slår fast at denne institusjonen bør ha ein universitetsambisjon. Det er altså eit nytt format vi no skal planlegge for der krav og forventningar vil bli annleis enn dei vi kjenner i dag – endå større vektlegging av studiekvalitet, betre samhandling med samfunnet og eit sterkare forskingsfokus.  Og det er innanfor dette nye formatet vi skal løyse dei regionale oppgåvene betre enn før.

Etter fusjonsvedtaket i juni er forhandlingsutvalet vorte til innstillingsrådet.  Rådet skal førebu saker til interimstyret og har så langt arbeidd med å utforme forslag til eit fusjonsprogram for hausten 2016.  15. september skal interimstyret handsame dette fusjonsprogrammet der ein gjennom fleire prosjekt skal arbeide med fagleg plattform, greie ut fagleg- og administrativ organisering og arbeide med samkøyring av administrative tenester. I tillegg er det eigne prosjekt for digitalisering og lærarutdanning – sistnemnde på grunn av den nye grunnskulelærarutdanninga som skal startast opp alt i 2017. Eg ser fram til at mange fleire enn i forhandlingsfasen no får ta del i planlegginga – gjennom deltaking i styrings-, prosjekt- og arbeidsgrupper. Det vert fusjonsmøter utover hausten, og dessutan ein fast møteplass der ein vil møte HiB sine representantar i fusjonsprogrammet.

Det var ikkje beint fram å finne forkorting og domenenamn på den nye høgskulen. På eit godt fagleg grunnlag og etter drøftingar i innstillingsrådet, har rådet vedteke at HVL vert både domenenamn og forkorting.  Når dette no vert marknadsført og etter noko tid, er eg trygg på at dette vil vise seg å vere eit godt val.

Midt opp i all fusjonsførebuing skal vi denne hausten også drive Høgskulen i Bergen på den vanlege og gode måten både tilsette og studentar kjenner. Dei som får dei største oppgåvene vil få avlasting, men det vil nok også vere slik at mange må ta eit ekstra tak i denne planleggingsfasen.  Eg håpar at dei som får tildelt oppgåver eller engasjerer seg på andre måtar, vil oppleve dette som både spanande og meiningsfullt.

God arbeidshaust!

17 mai var rektor invitert av 17 maikomitéen i Bergen som ein av talarane på Festplassen. Her kan fleire få lese talen.

Gratulerer med dagen, kjære bergensarar!

17.mai er både nasjonal- og grunnlovsdag.  Å ta vare på ideala i Grunnlova, å verna om demokratiet og skapa ei god framtid for komande generasjonar, er det viktigaste vi kan gjere i ei uroleg tid for det globale samfunnet. Difor bør vi i dag også feire at det er eit uvanleg godt land vi bur i. I kvardagen tek vi nok mykje for gitt – ein fredeleg plett på jorda, eit sterkt og levande demokrati, og ikkje minst eit velferdssamfunn med sosiale gode og tryggleiksnett som mange andre land berre kan drøyme om.

Demokrati, kunnskap og utvikling høyrer saman. Bergen er, med sine over 30 000 studentar ein særs populær studentby og ein nærast komplett utdanningsby. Ein heil generasjon av unge og kunnskapsrike ungdomar står klare til å bidra i samfunnet – løfte det, utvikle det og skape noko nytt. Dei vil utfordre oss og ynskjer å gjere verda betre. Så kjære styresmakter – ta høgde for dette i alle strategiar, planar og reformer. La dykk utfordre av dei med oppdatert og ny kunnskap.

Det beste styresmaktene kan gjere er å skape rom for kunnskapsdeling gjennom utdanning og forsking på samfunnsområde som framtida vår er avhengig av. Gratisprinsippet i høgare utdanning og tilgang på slik utdanning uavhengig av sosial bakgrunn og kvar ein bur, er ein av berebjelkane i velferdssamfunnet. Alt må leggjast til rette for at unge kan lukkast – gjennom heile løpet frå grunnskule til høgare utdanning. Å oppleve at samfunnet verdset kompetansen deira er sterk motivasjon for alle studentar. Så sjølv i det vi kallar for nedgangstider i vårt land, må vi halde motet opp blant dei unge og la dei kjenne at det er bruk for dei.

Fødd og oppvaksen i ei lita bygd i Sunnfjord har eg alltid kjent meg velkomen i Bergen, eller i byn som alle sa den gongen. Bergen var framtida enten det galdt utdanning eller arbeid. Vestlandet har alltid trengt Bergen som det midt- og tyngdepunktet denne internasjonale byen er i landsdelen.  Med det er også slik at Bergen har trengt Vestlandet – utviklinga av Bergen har vore og er avhengig av vestlandsk næringsliv, kultur, språk og tradisjonar.  Dette er også ein viktig grunn til at Høgskolen i Bergen no forhandlar med HSH og HiSF om å slå seg saman til ein ny og stor institusjon med ambisjon om å bli eit Vestlandsuniversitet – dette vil Vestlandet trenge for å møte store samfunnsutfordringar og for å møte  konkurransen både nasjonalt og globalt, – og ikkje minst til gode for nye studentgenerasjonar.

Så kjære styresmakter – slepp ungdomen til og sjå den store verdien i det som vi forvaltar i utdanningsinstitusjonane. Igjen – gratulerer med 17. mai!

Dei tre fusjonspartane HiB, HSH og HiSF vart sist veke samde om ei fusjonsavtale. Eg håpar og trur at styra 12. mai vil vere positive til avtalen, og at fusjonen endeleg vert vedteken i juni.

Fusjonsavtalen er eit viktig og historisk dokument, og eg er stolt over min eigen institusjon som har gjennomført forhandlingane på ein raus og god måte. Tusen takk til alle som på ulike måtar har gjeve sine bidrag – referansegruppa, dei tillitsvalde, dei studenttillitsvalde, fusjonssekretariatet og den samla leiinga.

Eg er også særs nøgd med samarbeidet med HiSF og HSH – begge har vore konstruktive og vist god forståing for HIB sine krav og ønskjemål gjennom sonderings- og forhandlingsfasane.  Det er allmenn semje om at den nye institusjonen skal ha ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsprofil, og HiBs universitetsambisjon står fast som ei viktig fagleg satsing også for den nye institusjonen.

Vestlandet ser no ut til å få ein ny kraftfull høgare utdanningsinstitusjon bygd på vestlandsk språk og kultur, og retta mot behova i regionen. Fusjonen, om den vert vedteken, er eit resultat av strukturreforma – og etter mitt syn eit heilt nødvendig resultat. Andre landsdelar har alt etablert større einingar som alle etterkvart vil få universitetsstatus.

Den nye institusjonen vil ha stor breidde og sterke fagmiljø som ikkje berre vil vidareutvikle utdanningar og forsking vi har i dag, men vil også kunne realisere utdannings- og forskingsløft vi som enkeltståande institusjonar ikkje kunne klart åleine.

Vert fusjonsavtalen godkjend av styra ved dei tre institusjonane i juni, er det ein avgjerande milepæl. Men det største arbeidet har vi likevel framfor oss. Til hausten skal den nye institusjonen planleggjast og implementerast frå 2017 – og utviklast vidare framover.  Til dette arbeidet trengs det mykje klokskap og stor innsats, og eg er overtydd om at det skal vi få til.

Både studenter, ansatte og myndighetene er opptatt av å få til bedre sammenheng mellom utdanning og FoU-arbeid. Dette ser vi i Stortingets behandling av Stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet, og vi forstår at dette vil stå sentralt i stortingsmeldinga om kvalitet i høyere utdanning som kommer våren 2017. Her ved HiB har en arbeidsgruppe bestående av faglig ansatte og studenter ved alle avdelingene og biblioteket kommet med innspill og ideer til hvordan vi bedre kan lykkes med dette. Arbeidsgruppen leverte en rapport som ble lagt frem både for FoU-utvalget og for utdanningsutvalget høsten 2015 og som også ble drøftet i et felles møte mellom de to utvalgene.
I vedtaket som ble gjort i fellesmøtet mellom de to utvalgene pekes det bl.a. på at:
Studentene må tidlig få høre om FoU-arbeid som gjøres innenfor fagfeltet de studerer. I forbindelse med bachelor- og masteroppgaven bør de få kunnskap om forskingsfelt som er knyttet til utdanningsprogrammet, og dersom det er mulighet for studentdeltagelse må studentene få informasjon om dette. De må også få informasjon om hva det innebærer å skrive en oppgave som del av et FoU-prosjekt.

Vi må synliggjøre, og eventuelt videreutvikle, de felles formidlingsarenaene som finnes ved HiB. Her har institusjonsnivået et særlig ansvar. I presentasjon av pågående FoU arbeid på høgskolens nettsider må studentdeltagelse synliggjøres når det inngår som en del av prosjektene. En begynnelse er at nettsiden FoU i utdanning er opprettet http://www.hib.no/forskning/forskerutdanning/fou-i-utdanningen/

Både ansatte og studenter har ansvar for å bedre sammenhengen mellom utdanning og FoU-arbeid: Høgskolens ansatte har et ansvar for å gjøre informasjon tilgjengelig for studentene, og å følge opp krav i lov og planer. Studentenes har ansvar å oppsøke slik informasjon og holde seg oppdatert.

I høgskolens nye strategi Samspel i kunnskapsfronten, står det bl.a.:
Høgskolen i Bergen dannar og utdannar høgt kvalifiserte, reflekterte og etisk medvitne profesjonsutøvarar, som arbeider kunnskapsbasert. Dei får innsikt i og kunnskap om FoU og vidareutviklar denne kompetansen etter fullført utdanning.
For å utdanne kandidatar med profesjons- og endringskompetanse skal vi
– styrke samanhengen mellom utdanning og FoU-arbeid ved å gje studentane kunnskap om FoU-arbeidet vi gjer ved høgskolen. Fleire studentar skal delta i FoU-arbeid

Det er mange gode eksempler på at vi greier å koble utdanning og FoU-arbeid her ved HiB. La oss dele erfaringene. Vi vet også at her er det potensiale for å bli bedre – så:
Studenter: Vær nysgjerrige, les og spør!
Ansatte: Vis fram det dere gjør, møt spørsmålene fra studentene og inviter dem med der det er mulig!

Vestlandet treng ein sterk høgskule med universitetsambisjon. Eit nytt landsdelsuniversitet skal byggjast med ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsprofil.

Det var kloke og framtidsretta vedtak høgskulestyret gjorde i 2010. Styret bestemte då at høgskulen skulle arbeide for å bli universitet innan 2020, og vidare at det skulle opprettast tre doktorgradsprogram fagleg forankra i kvar si avdeling. Eit fjerde doktorgradsområde vart peika ut i 2014.

På HiB har grunnutdanningane innan helse- og sosialfag, ingeniør- og økonomifag og lærarutdanning alltid stått sterkt, og i prosessane etter 2010 har det vore avgjerande at satsinga på FoU, master- og doktorgrader skulle ha solid forankring i grunnutdanningane. Eg kjenner ingen annan institusjon i Norge, med liknande ambisjon, som i så sterk grad har vektlagt at spissing av utdanning og fagleg kompetanseoppbygging skal kome grunnutdanningane og praksis til gode. Og dette har vi lukkast med – den gradvise oppbygginga av master- og doktorgradene har resultert i god samanheng mellom utdanningsnivåa. Og etter dei djerve vedtaka i 2010 har KD tildelt HiB minst 200 masterutdanningsplassar og 25 rekrutteringsstillingar. Det løner seg å ha ambisjonar.

Ein ny vestlandshøgskule, der både HiSF og HSH er med, vil få ein storleik og ei fagleg kraft som gjer det lettare å utvikle og drive berekraftige doktorgradar. I den ferske strategien til HiB er målet universitetsstatus innan 2025. Etter mitt syn kan dette skje noko raskare for ein ny institusjon, men det vil krevje målretta kompetanseoppbygging og forskingssatsing på brei front og på alle studiestadene.

Det er ikkje eit offisielt krav, men ved søknadstidspunkt bør førstestillingsandelen av fagleg personale ha vakse frå knapt 45 prosent ved fusjonstidspunktet til minst 60 prosent. Dette er overkomeleg – den nye institusjonen vil truleg lettare rekruttere til faglege stillingar både nasjonalt og internasjonalt. HiB kan sjølv vere eit eksempel her – på ca 10 år har førstestillingsandelen auka frå ca 25 prosent til nær 50 prosent. Dette er nødvendig kompetansebygging for å sikre at både utdanningar og profesjonar utviklar seg i tråd med raske samfunnsendringar.

I konkurransen med andre landsdelar er det viktig at Vestlandet har ambisjon om eit nytt landsdelsuniversitet med profesjons- og arbeidslivsprofil. Det inneber at institusjonen har solide og breie grunnutdanningar og tilbyr master- og doktorgradar på område som er strategisk viktige for Vestlandet. For å få dette til er det heilt nødvendig at fagmiljøa er godt integrerte på tvers av heile den nye høgskulen innan både utdanning og forsking. Eg veit at det er mange sterke og spanande fagmiljø på alle dei fem studiestadene og at potensialet for samarbeid og utvikling er stort. Dette ser eg fram til å få realisert.

Vel møtt til eit nytt år og eit nytt semester ved HiB – både studentar og tilsette. I året som kjem går vi inn i viktige og krevjande prosessar, og vi får ekstra god bruk for den gode kompetansen og engasjementet til kvar og ein. Slik eg kjenner både dei tilsette og studentrepresentantane, er eg viss på at alle vil vere med på å trekkje lasset i ei god retning for høgskulen.

I media har vi i den siste tida lese både oppsummeringar av 2015 og spådomar for 2016. Stikkord er globale og nasjonale kriser og store behov for omstilling – enten det handlar om klima, flyktningstraum eller låg oljepris. Desse utfordringane vil påverke HiB – både direkte og indirekte – og det er viktig at vi erkjenner at det vil krevje både engasjement og handling.

I dette store bildet kan fusjonsplanane nesten verke uviktige, men like fullt snakkar vi her om den største endringa for høgskulemiljøet i Bergen på over 20 år. Den felles ambisjonen for ein mogleg fusjon er god – den handlar om sterkare fagmiljø og om å takle omstillingsbehov. Men den handlar også om eit konkurransedyktig Vestland der regionrolla for høgskulane blir særs viktig og må takast betre vare på enn i dag. Dette vart peika på av både fylkesordføraren i Hordaland og byrådsleiaren i Bergen då dei vitja høgskulen like før jul. Den øvste politiske leiinga i regionen vår er oppteken av at HiB lukkast med både fusjonsplanane på Vestlandet og med eit tettare samarbeid med UiB.

Tildelingsbrevet like før jul var nesten som ei julegåve til høgskulen. Budsjettforliket med samarbeidspartia resulterte i eit mykje betre budsjett for HiB der vi vart tildelt heile 11 nye stipendiatstillingar og 40 nye, strategiske studieplassar. Og enno er ikkje dei 50 nye stipendiatstillingane til den nye lærarutdanninga fordelte. Samla sett er dette ei anerkjenning av universitetsambisjonane, og ei melding om at HiB bør ta eit endå større ansvar på Vestlandet.

2016 vil bli eit spanande år for HiB.  Alt 21. januar skal styret vedta den nye strategien og 4. februar ta stilling til eventuelle fusjonsforhandlingar. For rektoratet er det viktig å vere i tett dialog med heile organisasjonen, for å fange opp dei viktigaste problemstillingane og finne dei beste løysingane for framtida. Rektoratet vil ønskje alle lukke til med arbeidet i året som kjem!

Heile HiB-organisasjonen må etter kvart innstille seg på at det kan bli fusjonsforhandlingar etter nyttår, og at vi kan bli ein ny høgskule med eit anna namn frå 2017.

Den felles utgreiinga som skal danne grunnlag for eventuelle fusjonsforhandlingar mellom HiB, HiSF og HSH er godt i gang. Det er NIFU som står for utgreiinga, og styringsgruppa – styreleiarar/rektor og direktørar ved HiB, HiSF og HSH – har jamlege møte.  NIFU skal levere eit rapportutkast til styringsgruppa 11. desember,  og den endelege rapporten skal overleverast ei veke seinare. Rapporten vil presentere alle viktige data for dei tre institusjonane kvar for seg,  og samla.  Vidare vil rapporten omhandle kva potensiale som ligg i ein ny institusjon:  Kvar kan ein bli fagleg meir robust og kvar kan ein bli fagleg sterkare. Korleis kan ein ny og større institusjon bli  betre for Vestlandet enn vi er i dag som tre høgskular?

Utgreiingsrapporten vil bli det viktigaste grunnlaget for ei styresak til møte i HiB-styret 4. februar 2016. I parallelle styremøter skal dei tre styra ta stilling til om det er grunnlag for fusjonsforhandlingar.  Dagen før, 3. februar, har styra ved HiB, HSH og HiSF eit felles seminar.  Politisk leiing i KD ønskjer at ein eventuell fusjon vert iverksett 1. januar 2017.  Dette inneber  at ein eventuell fusjon må vedtakast i Statsråd i juni 2016.

Ein mogleg fusjon vil få følgjer for dei aller fleste tilsette ved HiB. Når eventuelle forhandlingar kjem i gang i februar 2016, er det avgjerande med god involvering frå heile organisasjonen – tilsette som studentar. Det er difor viktig for meg som rektor å bidra med god og tidsrett informasjon og dialog. Eg vil nytte alle høve og kanalar til å gje slik informasjon og vere tilgjengeleg for spørsmål og innspel.  Aktuelle kanalar er tillyste avdelingsmøte og -seminar, avdelingsråd, leiarsamlingar, nettstader m.m.  I tillegg vil eg og andre frå leiinga vere til stades  i Fyrrommet til eit annonsert tidspunkt kvar veke i tida fram til styremøtet i februar. Her vil tilsette og studentar kunne få informasjon, stille spørsmål og diskutere aktuelle problemstillingar.