Audun Rivedal
Nybygget til høgskulen på Kronstad vert meir og meir synleg i landskapet – no er alle etasjane i høgblokka på plass og betongkonstruksjonar reiser seg i alle delar av det enorme bygningskomplekset.
For eit par veker sidan var leiinga ved HiB på synfaring med Statsbygg. Det var inspirerande å sjå korleis nybygget no tek form – kor stor blir Solheims plass, korleis blir inngangspartiet, kor stor blir kultursalen og kva med utsikta frå 9.etasje? Alt dette fekk vi sjå og oppleve, og eg håpar at dei som ynskjer det blant dei tilsette kan få ein slik sjanse dei også. Det er opptil byggjeleiinga i Statsbygg å avgjere om dette let seg praktisk gjennomføre.
Eit par dagar seinare møtte eg kunnskapsminister Tora Aasland då ho deltok på konferansen om kunst- og kulturfaga ved høgskulen. I eit lite møte med ministeren og fylgjet hennar tok eg opp situasjonen med manglande areal på Kronstad. Ministeren kom med viktige avklaringar.
For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget. Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren. Naudsynt tilleggsareal må høgskulen finne i den bygningsmassen vi disponerar i dag. Og ho sa vidare at tomtearealet nord for byggetomta skal bli sikra for høgskulen sitt utvidingsbehov i framtida.
Som nemnt i eit tidlegare blogginnlegg, ynskjer eg ei styresak om tilleggsareal til styremøtet i desember 2011. I denne saka vil aktuelle alternativ for tilleggsareal bli drøfta. Høgskulen vil truleg trenge 8-10 000 ekstra kvadratmeter. Kva løysing som vert vald vil avhenge av kor godt dei ulike arealalternativa eignar seg og av kostnader. Etter vedtak i Styret, vil arbeidet starte med å finne kva fagmiljø og utdanningar som vil høve best i dette tilleggsarealet. Det bør vere eit mål at dette vert avklart i laupet av våren 2012.
Erkjennelsen fra Kunnskapsdepartementet kom ikke en dag for tidlig. La oss ikke håpe de er like sent ute med å innrømme oss midler til å få plass til alle.
Når det er sagt håper jeg styret, nå som det innlysende endelig er blitt tydelig også for politikerene, sørger for fortgang i arbeidet med tilleggsareal. I Studentparlamentet har vi allerede fått henvendelser fra studenter som lurer på hvem som ikke får være med til Kronstad, og det skaper usanne rykter. Høgskolen er ikke tjent med dette!
Nåværende studenter blir usikre på deres fremtidige studielokasjon, og en kan ikke se bort fra effekten den uvissheten nok har også på nye søkere.
Her på alle jobbe på lag, både ledelse, ansatte og studenter, for å sikre visshet og plass til alle!
Når kan ein forvente å høyre noko om kven som eventuelt ikkje får bli med til Kronstad?
Nå er eg ikkje inne i «loopen» lenger, og veit ikkje kva som er sagt eller gjort det siste året. Men eg håpar at HiB og KD ser viktigheta i studentvelferd og vektlegger det tungt når ein vel kven som får bli med.
For meg er det naturlig at Avdeling for Ingeniør blir med i fysste pulje. AI har eit godt grunnlag i ei rekke studentorganisasjonar som vil vere med å forsterke den positive sida for studentar som er med på flyttinga.
Det å ta Bergen Teknikersamfund inn en sentral aktør i styret til det nye studenthuset ser eg på som ei selvfølge.
Her vil eg oppforde HiB til å sjå mot Trondheim og undersøkingar som viser at studentorganisasjonar er med på å trekke opp scoren for tilfredshet.
«I Trondheim er det også færre studenter som har psykiske problemer og som sliter med studentlivet. Dette henger sammen med det gode sosiale nettverket, og at mange studenter knytter nære vennskapsbånd i studietiden» (http://www.sit.no/content/40303/Trondheim-er-beste-studieby)
Dette blir spennende!
Hvordan kan det ha seg at rektor bruker den mest uformelle av alle informasjonskanaler til å slippe en slik bombe? Er det slik at denne nyheten er noe som har vært kjent og diskutert i de indre sirkler, men at man ikke synes det er så omgjøre å trekke oss alminnelig dødelige inn? For ikke bare kommer denne nyheten som en bombe, den blir til og med emballert i et koselig stemningsbilde fra byggeplassen.
Er bikkjeslagsmålet igang? Må avdelingene og instituttene begynne å posisjonere seg for «kampen om Kronstad»? I så fall tenker jeg at både læreravdelingen og ingeniøravdelingen får stille seg pent bak og holde munn. Avdeling for helse- og sosialfag er spredt på tre studiesteder, i stort sett utjenlige bygninger, men klarer likevel å ligge helt på topp i studentgjennomstrømning og inntjeningsevne. Helt fra Kronstad-prosjektets oppstart har vi hørt mer eller mindre offisielt at AHS har det største behovet for samlokalisering, og derfor skal være prioritert ved innflyttingen.
Men selvfølgelig er det ikke i et sånnt slagsmål vi må ende. Nå må det bli rektoratets prioriterte oppgave å slukke denne brannen, eller – som et minimum – vise full åpenhet om hvilke informasjoner og avveininger som foreligger, og hvilke konsekvenser vi må forholde oss til. Ingen halvkvedete viser, takk!
Det er opplagt at bygget er for lite. Det mest interessante nå er kriteriene som skal benyttes for å definere det ministeren kaller «kjernefunksjonene» ved høgskolen.
En ting er sikkert renholderne, vaktmestrene og kantinepersonalet må være med i det nye bygget. Uten disse gruppene vil ikke bygget bli driftet forsvarlig. Det å definere noen andre av oss som utenfor høgskolens kjernefunksjon, vil uansett bli vanskelig. Et politisk korrekt kriterium er ikke lett å finne.
Kjernefunksjon/kjernevirksomhet assosierer jeg med såkallt outsourcing av de(t) som ikke er innenfor dette. Kombinert med et politisk korrekt kriterium kan dette for eksempel innebære at studier som ikke tilfredsstiller minimumskrav til kvinneandel blir outsourcet til en stiftelse.
Stiftelser innen høyere utdanning er kjent som gode institusjoner også, gjerne fordi de står litt friere…
Ja dette skal blitt litt av en kabal.
Det enkleste er vel å tilpasse aktiviteten til lokalene når ikke lokalene blir tilpasset aktiviteten.
Ministeren snakker om de tre store profesjonsutdanningene. I sum er vel det alt vi holder på med siden vi ikke bare skal drive med bachelorutdanninger, men også videreutdanninger og masterprogram (og etterhvert PhD)
Uansett størrelse så får vi noen flotte spesialrom på Kronstad. Disse må fra starten av tas i bruk til det de var tenkt å brukes til. Det betyr vel at alle avdelinger må flytte mesteparten av virksomheten sin til Kronstad. Samtidig må antagelig alle avdelingene la noe bli i en satelitt et eller annet sted (les Møllendalsveien). Vi kunne for eksempel få en flott tverrprofesjonell samling av sentrene og annen eksternfinansiert virksomhet bare to stopp unna med bybanen.
Spennende blir dette iallefall uansett, men å kalle det ei bombe at ein ender opp med å måtte forskyve flyttinga for enkelte avdelingar er vel kanskje litt hardt..?
Sjølv eg som ein tildels utenforståande student(tidligare) har vert klart over plassmangel og diskusjonen rundt kven som skal takast med over fysst osv… Vel og merke så vart det sagt i de kretsene eg har kjennskapar at AI ikkje blir flytta med det fysste. Dette håpar sjølvsagt eg ikkje stemme. Men eg er jo partisk til beinet i ei slik sak.
Eg vil berømme rektoratet for ei slik åpen tilnærming og spredning av informasjon som dette! Gjennomsikthet er veldig viktig, og det fjerner mykje av dei unødige diskusjonane som oppstår når usikkerheten kjem.
Kanskje HiB kan sjå på alternative løysingar for å kunne flytte adminsitrasjon og styring over seinare? Sjølvsagt må ting for daglegdrift komme over fysst, men det er veldig viktig å hugse at kjernevirksomheta til HiB er produksjon av Studentar. Studentar må alltid komme i 1. linje, og aldri bli sett på som «berre» studentar.. (noko som mange dessverre gjer, men som igjen er ein heilt egen diskusjon)..
Noko som kan vere aktuelt er jo å sjå på IT-Drift.. Eg veit ikkje kva tankar leiinga ved HiB har gjort seg, og om det kanskje ligg ein visjon/strategi rundt det å skulle ha alt som ein tilbyr av utdanning også innanfor sine egne veggar i samsvar med drift. Men.. IT vil nok ta litt plass o.l… og datamengder vil jo auke etter kvart, og dermed behovet for endå meir fysisk plass.. Kanskje ein kan sjå på CBS og vurdere å flytte ting til skyen? Office 365 er blitt godt utbredt, og mange som snakkar varmt om det.. Utan at eg sjølv har noko erfaring med det…
Dette vart litt skriblerier, men det er jo noko av det som er flott med «Web 2.0″.. Interaktivitet, to-vegs kommunikasjon, og vips så kjem nye muligheter og idear fram…
Blogginnlegget om at nybygget blir for lite for heile høgskulen har engasjert mange og mange har kommentert på bloggen. Eg vil vise til artikkelen som er publisert på HiB sine nettsider – der trur eg ein vil finne svar på dei fleste spørsmåla og innspela som er komne dei siste dagane. (http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2011/11/FlyttingKronstad.asp)
Det er positivt at også Bergens Tidende på bt.no har fatta interesse for saka, og eg vil kommentere ein påstand der som ikkje er korrekt. Det vert hevda at 3000 studentar ikkje kan flyttast til Kronstad. Det er uklart for meg korleis dette talet er kome opp, men det er ikkje kome frå høgskulen si leiing. (http://www.bt.no/jobb/Ikke-alle-studentene-fr-plass-2606249.html)
Det pågår no simuleringar for kor mange studentar som samstundes kan få undervisning og rettleiing i nybygget, og det er altfor tidleg å slå fast resultatet her. Likevel er eg rimeleg sikker på at talet studentar som ikkje kan flyttast vil bli mykje mindre enn 3000.
Det er også viktig for meg å slå fast at dei som ikkje kan husast i nybygget, studentar som tilsette, skal få oppleve eit minst like godt lærings- og arbeidsmiljø som dei har i dag.
At man til slutt setter ord på den reelle situasjonen er bra. Ærevære rektor som har gjort det. Men hva gjøres så? Det vil være et puslespill og få alle bitene på plass og ikke minst hvem skal få ”æren” av og være på flyttelasset.
Vi vet hvordan situasjonen er, og de fysiske rammene kan vi ikke gjøre noe med per i dag. Målet er fortsatt at alle skal til Kronstad. Men vi tvinges til å ta denne flyttingingen i flere etapper. Hvordan gjøre det på en god, åpen og demokratisk prosess?
Tanken var at vi ved flytting endelig skulle bli HiB, ikke lærerskolen, Ingeniørutdanningen, sykepleien … Med det i tankene er det viktig at alle avdelingene vil være å finne igjen på Kronstad. Lykkes ikke det er jeg redd det vil gå mer enn en generasjon til før vi omtaler oss som HiB. La oss ikke sitte igjen med en følelse av at denne prosessen har gått i det lukkede rommet. Jeg utfordrer ledelsen på hva man tenker om denne prosessen.
Jo mer forutsigbarhet det er jo lettere er det for alle å forstå og godta resultatet. På den måten vil vi kunne unngå antagelser og missforståelser. En felles forståelse vil gi det beste resultatet.
Omorganisering, flytting og nybygg gir store ledelsesutfordringer.
Jeg gjør forfatter av Digital tilstand 2011 sine ord til mine:
- Der ligger det en stor ledelsesutfordring. Det handler om at ledelsene må se og annamme faglærernes perspektiver for at det skal være mulig i å utvikle strategier som er gode, konkrete og handlingsorienterte
Forøvrig nyttig om digitale verktøy – se under.
Norgesuniversitetets monitor viser større ledelsesutfordringer
Julie Feilberg, ntnu.no/ansatte Under Digital tilstand 2011 avsluttet Julie Feilberg, styreleder i Norgesuniversitetet, med refleksjoner rundt årets monitor.
- Monitoren gir oss grunnlag for å tallfeste kunnskap, for å lage strategier og se sammenhenger mellom ulike deler av et totalsystem.
Ledelsesufordring
I følge Feilberg er en av de interessante observasjonene at ulike grupper innen høyere utdanning har ulike perspektiver på hvor de store problemene ligger.
- Der ligger det en stor ledelsesutfordring. Det handler om at ledelsene må se og annamme faglærernes perspektiver for at det skal være mulig i å utvikle strategier som er gode, konkrete og handlingsorienterte
Økt tilgjengelighet av utdanning
- Vi har sett at fagansatte bruker digitale verktøy mer variert. Vi har sett at strategier virker og tendenser viser at flere jobber med strategier for å utvikle digitale virkemidler. Dette er gledelig fordi digitale virkemidler er en essensiell del av å øke tilgjengeligheten av norsk høyere utdanning, et viktig mål ikke minst for Norgesuniversitetet, avsluttet Feilberg.