Har det norske tellekantsystemet stimulert til mer forskning, og til forskning av høyere kvalitet?

3 år siden

Nå foreligger evalueringsrapporten, som viser en stor økning i forskningsproduksjonen etter 2004, og som ikke finner indikasjoner på at kvaliteten er forringet.

Publiseringsindikatoren, det såkalte tellekantsystemet, ble innført i hele UH-sektoren i 2004. Hensikten med dette systemet var å skape en universalmodell med like indikatorer for alle fagområder i sektoren som kunne brukes til å stimulere til økt forskningsomfang gjennom innføring av en mer resultatorientert premiering av forskning.

For å unngå senkning av kvaliteten, ble det samtidig innført en nivådeling i publiseringskanalene. Publiseringer i kanaler på nivå 2 medfører høyere uttelling i publikasjonspoeng enn publiseringer på nivå 1. Dette premieringssystemet er et nullsumspill som fordeler ca. 2 prosent av de samlete midler til UH-sektoren.

Evalueringsrapporten, utført av Aarhus Universitet på oppdrag fra UHR, viser at det har vært en stor økning i antall publiseringer og publiseringspoeng i perioden 2004-12, og at denne økningen er vesentlig større enn økningen i ressurser i samme periode.

Det er ingen indikasjoner på endringer av forskningskvaliteten (målt ut fra andelen av nivå 2 publikasjoner). Men tellekantsystemet har ulike konsekvenser for ulike fagområder. Det ser ut til at virkningen av indikatoren har vært større i bunnen av systemet, dvs. der hvor publiseringsaktiviteten i utgangspunktet var lavest. Det ser også ut til at det har foregått en omfordeling av resurser fra store til mindre institusjoner. I tillegg til dette, har indikatoren vært brukt svært ulikt på tvers av institusjonene i sektoren. Den har i mange tilfeller blitt brukt som et belønningssystem på individuelt nivå. Men indikatoren ble utviklet som et redskap til bruk på aggregert nivå.

Rapporten oppfordrer til at man må gjøre vesentlig mer – på alle nivå – for å sikre at publiseringsindikatoren anvendes hensiktsmessig.  Forfatterne etterlyser faglige diskusjoner innen hver enhet om hva man ønsker å prioritere og hvilken balanse man ønsker mellom forskjellige hensyn og aktiviteter, slik at indikatoren kan anvendes mest mulig hensiktsmessig på lokalt nivå. Det er en utfordring å sikre gode og legitime måter å vurdere og å belønne forskjellige typer av aktiviteter, slik at innsats innenfor områder som ikke er dekket av  indikatorer også  anerkjennes og belønnes.

Denne rapporten gir interessante innspill til faglige diskusjoner. Den kan lastes ned her: http://www.uhr.no/documents/Evaluering_af_den_norske_publiceringsindikator.pdf

Kommentarer

Legg inn en kommentar